Fremtidens turister

Turisme er for veldig mange land en svært viktig del av den nasjonale økonomien, noe som gjelder i stor grad også for Norge. Turisme er med på å skape arbeidsplasser, inntekter for lokalsamfunnene, samt at turisme er med på å gi en bedre og kanskje annerledes forståelse av andre kulturer. 

Vi hører også ofte om medaljens bakside hvor turisme også faktisk kan være med på å ødelegge lokalsamfunn, attraksjoner og natur dersom det ikke vises hensyn til det økologiske og sosiale. (Skrekk)eksemplene her er ofte motsatt av det vi ser på som en bærekraftig turist, altså et individ som utøver en hensynsløs atferd ovenfor lokalbefolkningen og attraksjoner. Dette kan være alt fra å vise overdådig luksus i mindre utviklede områder land til forsøpling av sårbare økosystemer/turistattraksjoner slik at fremtidige generasjoner ikke kunne dra samme nytte av det, som det vi har muligheten til i dag.

Bærekraftig reiseliv vil altså si at man jobber for at turisme skal ha en positiv innvirkning påvirkning på den lokale kulturen, med et mål om å sikre en positiv utvikling for lokalbefolkning, reiselivsbedrifter og ikke minst turistene selv. 

Til tross for tvetydige betydninger, er det spesielt to måter å forstå bære kraftig turismeutvikling på. Man kan fokusere på turismeproduktet og ha som mål at turismen i seg selv skal være bærekraftig, altså at vedkommende for eksempel spiser på en lokal restaurant, velger et lokalt hotell fremfor de store kjedene og at man legger igjen penger på plassen man besøker. Dette er den mest praktiserte forståelsen, og kan omtales som en turismesentrert tilnærming.

På den andre siden kan man oppfatte turisme som en måte å oppnå bærekraftig utvikling på, der søkelyset ligger på såkalt en «bærekraftig turismeutvikling». Turismelitteraturen blander disse ofte sammen til tross for at det er to særs ulike teorier. 

Jeg mener det er den siste forståelsen som bør ligge til grunn for en bærekraftig turisme. Hvis turismen skal være med å bidra til en bærekraftig utvikling, bør turismens rolle vurderes i et videre utviklingsperspektiv, heller enn at man fokuserer ensidig på hvordan turismen i seg selv skal opprettholdes over tid. 

Etterhvert som reiselivet moderniserer seg, har også de aller fleste reisebyråer fokus på en bærekraftig utvikling innenfor reiselivet, noe som er helt avgjørende for deres fremtidige drift. 

Flere attraktive destinasjoner har også gjort flere tiltak når det gjelder bevaring av infrastruktur og attraksjoner. Eksempler på handlinger som dette er å sette en maksimum antall av besøkende på/i en attraksjon, innføre tidsbegrensninger for opphold og det å rett og slett gjøre steder/attraksjoner sesong/årstidbasert.

Min oppfatning er at det er ingen tvil om at dette er den rette veien å gå for å gi fremtidige generasjoner de samme godene og mulighetene som vi er så heldige å ha i dag. Selv om forskning viser at mange individer endrer atferd når de er på ferie, mener jeg at det er grunnleggende for alle og enhver med en grunnleggende respekt for andre personer og attraksjoner, varsomhet og ikke minst en ydmyk fremtoning ovenfor de lokale. 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *